Alkohol mer skadelig enn heroin?

Overskriften er å finne i dagens avis (aftenposten.no), i tillegg til at «alkohol er verstingen», og baserer seg på engelsk forskning hvor man har vurdert risikoen for hhv. brukeren, andre og samfunnet. Totalt sett vant alkohol denne «kåringen» mot heroin, cannabis, nikotin, kokain, amfetamin og ecstasy.

 

Langvarig høyt alkoholforbruk øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, betennelse i bukspyttkjertelen, økt blodtrykk, blødninger (særlig i fordøyelsesorganene), hjerneslag, enkelte former for kreft, samt fosterskader.

Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer, men for gravide kvinner kan selv små, gjentatte inntak være tilstrekkelig til å skade fosteret. Inntak av større mengder gir derimot rusvirkninger, og ledsages av økt risiko for både det ene og det andre. Risikoen for leverskade synes å øke ved daglig inntak på rundt 2-3 alkoholenheter (1 alkoholenhet tilsvarer for eksempel 1 glass vin eller 1 drink). Større alkoholinntak hemmer også immunforsvaret slik at man blir mer mottakelig for infeksjoner.

Alkoholens generelle virkninger gir bl.a. følgende symptomer/virkning:

  • Hever stemningsleiet
  • Reduserer konsentrasjonsevnen
  • Hemmer korttidshukommelsen
  • Nedsetter evnen til læring
  • Sløver den kritiske sansen
  • Øker impulsivitet og aggressivitet
  • Mengden antidiuretisk hormon vil gå ned, slik at urinproduksjonen øker.
  • Produksjonen av mannlig kjønnshormon, testosteron, kan synke.
  • Konsentrasjonen av stresshormonet kortisol øker. I kombinasjon med mindre testosteron kan dette over lengre tid medføre nedbrytning av muskelmasse.
  • Andre stresshormoner kan øke; et symptom er uregelmessig hjerterytme.
  • Blodsukkeret påvirkes fordi alkohol påvirker insulinet. Diabetikere må være oppmerksomme på dette.
  • Gjør deg mottakelig for flere sykdommer som lungebetennelse, depresjoner, epilepsi og diabetes.
  • Selv i små mengder kan alkohol virke kreftfremkallende på kroppen (strupe, mage, lever). Inntak tilsvarende ett til to små glass vin per dag, øker risikoen for enkelte kreftformer hos både kvinner og menn, i flg. den internasjonale ekspertrapporten fra høsten 2007.
  • Alkohol er tomme kalorier og inneholder lite næring til kroppen, og kan derfor føre til overvekt eller feilernæring. Alkohol kan føre til magesår.
  • Alkohol kan føre til angst, depresjoner og søvnforstyrrelser.

I følge Forbruksundersøkelsen 2007-2009 bruker hver husholdning i gjennomsnitt drøyt 10.000 kroner per år til alkoholholdige drikker, tilsvarende 3 % av forbruksutgiftene. Par med barn i tenårene har det største forbruket med et årlig forbruk på mer enn 30 % enn nevnte gjennomsnitt. Det ble drukket ca. 40 liter alkohol per person per år i perioden.

For personer eldre enn 40-50 år er det ikke usannsynlig at mengder i størrelsesorden en halv til en alkoholenhet daglig kan være gunstig med tanke på forebygging av hjerte-karsykdommer. Flere statistiske undersøkelser tyder på det. Men det kan være store individuelle forskjeller både når det gjelder gunstige og ugunstige virkninger. Det er også vanskelig å anbefale et rusmiddel og et mulig avhengighetsskapende stoff som daglig «medisin».

Hos yngre er det ingen holdepunkter for at alkohol har gunstige helsevirkninger.

Det finnes ingen sikre nedre grense for mengde og hyppighet av alkoholinntak for å utvikle avhengighet hos disponerte personer.

Løsningen er å bli bevisst sitt eget alkoholforbruk, inkludert identifisering av drikkemønster (når, hvorfor osv.). Skriv gjerne en ærlig «drikkedagbok» i en 14 dagers representativ periode (ikke ferie), så får du enkelt et datagrunnlag å analysere. Drikker du mer enn 1 alkoholenhet per dag?

Se ellers http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Test-alkoholvanene-dine.aspx, http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Ble-det-for-mye.aspx og http://helsenorge.no/Helseogsunnhet/Sider/Guide-til-alkoholfritt-og-mat.aspx.

I denne artikkelserien om livsstilsfaktorer beskriver vi kun alkohol siden dette er det vanligste rusmiddelet – og lovlig. Vi nøyer oss derfor med å si at forbudte stoffer som narkotika og doping har andre sider ved seg som er til dels enda mer alvorlige enn ovennevnte. Jeg er imidlertid klar over at noen mener alkohol burde vært regulert strengere mens hasj kunne vært legalisert. Jeg er en av de som forstår dette argumentet med bakgrunn i familiære erfaringer. Samtidig er det ganske bred enighet om at lettere narkotiske stoffer øker risikoen for / fungerer som innfallsport til tyngre varianter med desto kortere vei til stupet.

Til slutt ønsker vi spesielt å advare mot kombinasjonen rus og barn.

 

Kilder: helsenorge.no, fhi.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>