Idrettsskade, smerter: Hva gjør du?

I disse «olympiske tider» er det stor fokus på suksess. Suksess kan i denne sammenheng beskrives som å vinne en øvelse, eller rett og slett oppnå en konkret målsetting (for eksempel å komme til finalen). Det motsatte av suksess er fiasko, og fiasko inntreffer gjerne som følge av en skadesituasjon eller feil treningsplanlegging (evt. mental kollaps i en avgjørende fase). Enten du er toppidrettsutøver eller mosjonist må du forholde deg til skaderisikoen.

 

Flere av våre OL-utøvere har måttet kaste inn håndkleet pga. skade. Denne artikkelen skal handle om de mest vanlige idrettsskadene, hvordan du kan unngå dem, og hvordan du kan bli frisk igjen. For enten man er toppidrettsutøver, supermosjonist eller hobby-trimmer, er man utsatt for skader i større eller mindre grad. Vi kan alle være enige om at skader er et hinder for suksess og i tillegg er en demotiverende hendelse med tanke på fortsatt trening. En skade kan ta alt fra noen dager, uker, eller opptil flere måneder å lege. I tillegg må man forholde seg til smerter og evt. behandling. Men la oss ta det viktigste først, og det er som følger:

Mosjonering og trening er sunt og ufarlig. Punktum. Risikoen for skader er minimal forutsatt at du bruker sunn fornuft og lytter til kroppen din.

Blant de mest vanlige skadene er «rygg-vondt», knesmerter (ledd) og vevs-skader (muskler, sener og leddbånd avhengig av mosjons-/treningsform).

Vanligvis er ryggsmerter en konsekvens av muskulær tretthet/overbelastning/ubalanse. Dette kan enkelt avdekkes med en røntgen-undersøkelse. Dersom ryggsøylen din ikke viser større tegn til skade/slitasje, er det bare å begynne treningen for å bli kvitt smertene. Og dersom du allikevel skulle få påvist en «sliten rygg», kan du med veldig stor sannsynlighet minske smertene med riktig trening. Svake muskler er en av de viktigste årsakene til at skader inntreffer, og ryggen er intet unntak!

Kneproblemer oppstår enten som følge av (stor) overvekt, dårlig tilpasset treningsbelastning (mengde, type, underlag osv.), eller rett og slett som et resultat av din anatomi. Spesielt kvinner, som ofte er bredere i bekkenet enn menn, har en tendens til å være mer utsatt for kneproblemer fordi vinkelen på lårbeinet blir større. Lårbeinet fester jo på utsiden av hoften og går ned til kneet, og jo mer dette beinet heller innover dess større risiko for skade. Redusert vekt i tillegg til styrking av de musklene som styrer kneleddet er god medisin! Har du allerede et «slitent kne» kan du med stor sannsynlighet minske smertene ved målrettet styrketrening. Det er egentlig så enkelt som at musklene våre styrer og stabiliserer alle leddene våre. Dårlig styrke medfører «slark» i ledd.

Vevs-skader oppstår i de fleste tilfeller som følge av for mye trening, for rask progresjon, eller fordi du trodde du var sterkere enn du egentlig er J. Husk at trening i første omgang faktisk bryter ned kroppen din, før den i timene og døgnet etter at treningen er avsluttet utfører en reparasjonsjobb som gjør deg litt sterkere enn du var dagen før. Dersom du gir kroppen din for lite tid til denne restitusjonsprosessen, vil du kunne bli «overtrent» og øke din risiko for skader (muskel-strekk, ulike betennelsestilstander m.v.). Derfor er forsiktig progresjon nødvendig, samtidig som du varierer treningsformen din! La kroppen få den tiden den trenger til å absorbere treningen, noe både tilstrekkelig søvn og et velbalansert kosthold kan påskynde.

Dersom skaden først har skjedd, bokstavelig talt, er det viktig at du skiller mellom akutte eller ikke-akutte skader. Akutte skader oppstår «der og da» og krever ofte is og kompresjon i de første timene / døgnet. Du får sannsynligvis smerter og en hevelse, området kan bli varmt, rødt og/eller ømt. Kontakt kyndig helsepersonell om du ikke kan behandle dette selv. Andre skader kommer vanligvis «snikende». De er et resultat av langvarig overbelastning hvor du over en periode på flere dager eller uker har oversett og overhørt kroppens signaler om at noe er i ulage. Du har trodd at dette blir borte av seg selv, noe det i 99 % av tilfellene ikke gjør – tvert i mot. Ta deg først noen dagers pause, reduser treningen til tredje hver dag to-tre uker, varier med annen trening i en periode for å se om det blir bedring. Hvis ikke må du søke kvalifisert hjelp. Generelt sett er det anbefalt at du fortsetter med treningen selv om du er skadet! Du skal selvsagt ikke belaste skadestedet, men i stedet sørge for økt blodgjennomstrømming.

Overordnet mål er å korrigere årsaken til at skaden inntraff – ikke stopp treningen!

For å unngå skader må du i det minste forholde deg til disse rådene:

  • Finn riktig treningsform og mengde, tilpasset ditt utgangspunkt og din anatomi
  • Ta deg tid og råd til å lære deg riktig teknikk (løping, sykling, styrketrening osv.)
  • Varier treningen din rundt variablene tid, hyppighet, intensitet og type
  • Øk treningsmengden gradvis og maksimum 10 % per uke
  • Vær realistisk – sett ting i perspektiv

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>